15-01-2011
Gutten som gikk til Nordavinden
- norsk folkeeventyr med humor
Dette er en av ungenes favoritteventyr. Det egner seg svært godt til å fortelles muntlig for barn fra 3-100 år. Det er enkelt i formen, litt komisk og akkurat passe skummelt


Gutten som gikk til Nordavinden

Det var en gang en gutt som bodde sammen med sin mor. De var svært fattige. En dag bad moren han om å gå til stabburet og hente det siste de hadde av melet for hun skulle lage brød.

Gutten gjorde som moren sa, men da han kom ut på stabburdstrappa kom Nordavinden feiende og tok med seg melet. Gutten ble fortvilet. Han sprang inn til sin mor og fortalte hva som hadde skjedd. Sammen fant de ut at gutten måtte gå til Nordavinden og få melet tilbake.

Gutten la i vei og på ettermiddagen var han kommet helt fram til Nordavindens palass. Han banket på den iskalde døra og Nordavinden åpnet. (finn din beskrivelse av hvordan han så ut) Gutten fikk komme inn

- Hva bringer deg til disse kanter, sa Nordavinden
- Du tok melet mitt, sa gutten - Det vil jeg ha tilbake!
- Det kan du nok ikke få for det er spredd over alle vinder, men du kan få noe annet.

Nordavinden fant fram en vakker duk og sa:
- Se på denne du. Det er en magisk duk, se nå... "Duk, duk, bre deg ut med allverdens kosteligste retter!"

Han la duken på bordet og vips.... allverdens retter sto der, akkurat som Nordavinden hadde sagt.

Gutten takket for duken og gikk glad og lykkelig  hjemover. Det begynte og bli mørkt, så gutten forstod han måtte overnatte på vertshuset. Der tok han inn. Han ble møtt av eieren. Han ville ha betaling, men det hadde ikke gutten. Han åpnet isteden duken, sa trylleordene  og lot eieren spise seg god og mett.

- En slik duk skulle jeg gjerne hatt, tenkte eieren som var litt av en sleiping

Da gutten hadde sovnet snek vertshuseieren seg inn og byttet duken mot en helt lik.

Da gutten kom hjem bredde han duken på stuebordet og sa:
- "Duk bre det ut med allverdens kosteligste retter!"

Ingenting hendte og moren ble fortvilet. Gutten måtte derfor gå tilbake til Nordavinden for å klage.

Da Nordavinden åpnet for andre gang ble han svært overrasket
- Duken virker ikke, sa gutten. - Jeg må få noe annet

Nordavinden hentet da ei geit.
- Denne geita er magisk, sa Nordavinden. Den skiter gullpenger! Du må bare si "Bukk, skit gull!"
Geitbukken skeit gullklumper i samme sekund. Nå skulle gutten og moren aldri bli fattige mer.

På vei tilbake ble det noe en gang mørkt og gutten måtte overnatte på vertshuset. Eieren ville som vanlig ha penger, men gutten tilbød noe enda bedre - gullklumper fra geita si. Han sa
- "Bukk skit gull!" og geita skeit tre fine klumper som gutten kunne betale med

Da gutten la seg for å sove, snek eieren seg inn og stjal geita. Han byttet den mot en vanlig som var helt lik

Dagen etter gikk gutten lykkelig hjem. Han dro geita inn på stuegolvet
- Se her mor. Nå skal vi aldri være fattige mer. Bukk skit gull! Geita skeit, men det var ikke gull. Rattatatata - den la fra seg fine perler med helt vanlig geitebæsj på stuegolvet.

Da ble moren sint og sendte gutten straks tilbake til Nordavinden

På veien dit måtte gutten tenke seg om. Han hadde begynt å lure på om vertshuseieren var en tyv

Han kom fram til Nordavinden og denne gangen fikk han en stokk. Hvis man sa
- "Stokk, stokk, slå til du blir blå!" så gjorde den det. For å få den til å slutte var det nok å klappe tre ganger 

Det passet gutten bra. Nå skulle vertshuseieren få. Gutten kom fram og ville overnatte. Han sa han kunne vise stokken og hva den kunne når morgenen kom. Vertshuseieren var helt sikker på at dette også var en ting som kunne gjøre han enda rikere. Han sa det var greit. Gutten skulle få sove der likevel. 

Gutten la seg til å sove. Etter en kort stund kom vertshuseieren listende inn. Han hadde en helt maken stokk under armen. Akkurat i det han skulle bytte spratt gutten opp og sa:

- "stokk, stokk, slå til han blir blå!"

Det gjorde stokken. Eieren skrek og bar seg. Han tryglet og ba om at den skulle slutte. Gutten fikk han til å love at hvis han fikk den magiske duken og geita tilbake, ville han be stokken og å slutte å slå. Vertshuseieren lovte og gutten klappet tre ganger.

Stokken falt til ro og eieren måtte gi tilbake de magiske gavene

Da gutten kom hjem viste han moren de flotte gavene. Hun klemte sønnen sin. Så hadde de fest og levde lykkelig alle sine dager.



Her er noen ideer til formidling av dette eventyret:

Objektteater
Sett opp tre kasser ved siden av hverandre og en på langs (Slik at denne blir litt høyere enn de to andre. Har du ikke kasser gjør krakker samme nytten) Legg stoff i tre ulike farger over. Disse skal utgjøre spillstedene i eventyret (Hjemme, vertshuset og hos Nordavinden) De kan gjøres spennende med f. eks dukkehusmøbler, silkesjal, lysslynger o.l. Finn fire dukker - en gutt, en mamma, en vertshuseier og en Nordavind. (Jeg kler om pyntenissene fra julekassen og bruker dem)
To like stoffstykker kan bli duker. Den ene limer du dukkehusmat, kopper og fat på. (Kan kjøpes eller lages i cernit elller fimoleire) Geita har dere kanskje allerede (Kan lånes fra bukkene bruse) og en pinne duger som stokk.



Da kan du spille teateret. Husk å se på dukkene når du spiller - da gjør barna det også. Du kan variere mellom å være forteller  (Da ser du opp) og lage bevegelser og stemmer med dukkene.

Barna liker denne formen svært godt fordi den ligner deres egen lek med figurer.


En bekymret mor på trappa. Vil det gå bra med gutten hennes?


Nordavinden i egen høye person (Godt han ikke vet han ble kjøpt på Nille)


... noen som drar kjensel på vertshuseieren?


Så levde de lykkelig med geit, duk og stokk i alle sine dager.

Man kan også lage dukkene selv. Disse er nålefiltet:



Mer om bordspill finner du blant annet i Dukketeater i Barnehagen Berge `11


Stasjonslek
Når barna er kjent med eventyret kan man leke det i en stasjonslek.(Metode fra Bjørg Mykle - Dukkenes magi") Da samles vi først til samling og snakker om de stedene/stasjonene eventyret foregår. Vi lurer på hvem som kan bo på de enkelte stedene, hva de gjør der og så videre. Deretter forteller vi at vi skal leke eventyret. De får velge roller og det stedet de vil høre til. (Hjemme, Nordavinden eller vertshuset)Hver gruppe får en kasse med stoffer, rekvisitter og utstyr de kan skape sitt spillsted med.  Stedene kan være tre ulike rom på avdelingen eller tre kroker i samme rom. Så setter vi i gang, pynter og begynner leken. Ved et signal (Eks en liten bjelle) starter eventyret.

Dette er en metode som mange synes er uvant. Det er ikke en dramatisering eller et teaterstykke. Barna vandrer litt fram og tilbake, sysler med sitt og får hovedpersonen innom med jevne mellomrom.
Man kan velge å følge hovedpersonen et stykke eller fortsette å mate katten. Det blir frodig, myldrete og veldig, veldig morsomt.

(Pass bare på at de voksne tar de mest upopulære rollene. Det er lurt å være en voksen på hvert sted)

Jeg har lenge lurt på hvordan jeg kan lage en duk som brer seg ut med kostelige retter på et blunk. Da ble nålefilting av ull redningen:

 

Delikat, uknuselig og lar seg folde sammen. Maten er limt fast på en spisebrikke. Når vi leker og dramatiserer fortellingen har vi med en brikke som er helt lik - bare uten mat.



Når man har noen eventyr i sitt repertoar og vet at man kommer til å fortelle dem igjen, kan man finne skatter når man minst venter det. En tur på Nille før jul resulterte i denne:
 Her tror jeg Nordavivnden må flytte inn...

News


Arkiv



Design by In Obscuro